3 månederskontroll på helsestasjonen

I dag har vi vært på 3månederskontroll med gullklumpen. Han fyller 3 måneder i morgen, så det ble jo ganske så rett på, det.

Dagens lottotall:

6440 g
62 cm
40,5 HO

Vekten hans har (endelig) stagnert litt, nytter jo ikke fortsette å gå opp en halvkilo i uka heller. Fra å ligge rett over 85percentilen, ligger han nå så midt på gjennomsnittet som han kan få kommet. Både vekt, lengde og HO har flatet mer ut, og helsesøster mente det var helt normalt. Jeg tenker det kanskje har en sammenheng med at han sover i såpass lange økter på kvelden/natta nå, det blir jo en del måltider færre av det. Uansett skal vi tilbake igjen om en måned, for å se om den samme økningen fortsetter, eller om det tar seg opp igjen. Kan ikke skjønne noe annet enn at det vil fortsette sånn som dette, han spiser til han slipper selv, gulper opp oveskuddet, og regulerer måltidene sine som han selv ønsker. Han er blid og fornøyd dagen lang, og virker ikke på noen måte å lide noen nød.  Jeg har sammenlignet Daniels tall fra 6 uker og 3 måneder, og de er nesten identiske med Nikolai sine tall på samme tid. Det skiller 1 cm og 140 gram på 3månederskontrollene deres. Rundt denne tiden og fremover hadde vi hyppige kontroller med Daniel, for å følge med vekta, og det ser ut til at han gikk opp ca 130-140g i uka. Han var 4 1/2 måned da han rundet 7 kilo. Tipper Nikolai følger samme kurven, siden han har gjort det hittils, og begge ble fullammet.

Det var dags for den første vaksina i dag også. En til hvert lår. Gullklumpen synes ikke det var noe morsomt, og gråt sine bitre tårer over at han lot seg lure av helsesøsters smittende  smil og snille stemme. Hun var jo så hyggelig, og plutselig gjorde hun så det ble vondt i låret. Livet er hardt!  Men med litt mammakos gikk det fort over, og rett etterpå sovnet han i armene mine. Stakkars lille gullet. Det gjør like vondt i mammahjertet hver eneste gang, men det er ikke noe alternativ å skulle droppe vaksinasjonsprogrammet bare fordi mammahjertet smerter over ett par stikk i podens lår. Nå er jeg spent på hvordan formen hans blir utover kvelden. Emma reagerte med litt feber, husker jeg, det samme gjorde Daniel. Ikke noe veldig skriking, men litt mer slapp og kontaktsøkende enn vanlig. Satser på at det ikke blir noe verre for Nikolai.

Ellers har han fremdeles litt favorittside, og ville ikke være med på å følge helsesøster helt over til høyre side. Vi får bli litt flinkere til å stimulere han fra høyre side, så kanskje det løsner om ikke så lenge. Han gliste og pratet masse, mens han ivrig sprellet med både armer og bein. Helsesøster var veldig fornøyd, og synes han var både sjarmerende og sterk. Bare godord å hente, og selv om jeg vet at hun selvfølgelig skryter av alle ungene som er innom så tar jeg det jo til meg, myrsnipemamma som jeg er.

♥ Lille luringen til mamman sin. 3 måneder på årets nest siste dag.  ♥