15 månederskontroll

Snakk om brå start på hverdagen! Det var nærmest smertefullt å dra seg ut av senga da klokka ringte 07.30, etter ei lang og deilig jul med sene morgener. Joacim er tilbake på jobb, så jeg måtte dra med meg alle tre ungene på helsestasjonen.  Det var 15 månederskontroll for Nikolai, pluss at Daniel hadde en synstest til gode etter 4 årskontrollen sin i desember. Han nektet nemlig ha lapp over øyet sist, så vi måtte ta testen på nytt i dag. Heldigvis ingenting å utsette på synet, han så selv de bittesmå symbolene på nest-nederste linje.

Nikolai har ikke lagt på seg så veldig mye (som vanlig), men har i allefall strukket litt på seg i lengden. Tallene fra 1 årskontrollen i parantes.

Vekt: 9635 g (9220 g)
Lengde: 77,5 cm (74 cm)

Han skulle egentlig hatt vaksine i dag, men måtte selvfølgelig stå over den siden det er dyrket på hønseegg. Det er første gang noen av mine unger har stått over en vaksine, og jeg synes faktisk det er litt uggent. Vaksinasjonsprogrammet skal følges, det er ikke uten grunn at vi har det. Men det er uansett ikke aktuelt for han å ta akkurat denne her, det ville endt i katastrofe, stakkars liten! Det ble også spørsmål om hva han kan si av ord, og det er jo egentlig ikke så veldig mye mer enn sist vi var der. Han kan si 3-4 ord som hun bruker hyppig, og så er det ellers mest bambus. Han burde kunne flere ord, ble dommen. Forståelsen hans burde vært bedre også. Han kan f. eks ikke peke på bilder hvis jeg spør han om det («Hvor er pusen?»). Men han kan vise hvor stor han er hvis jeg spør om det, og han vinker hvis vi sier hadet. Så han har noe forståelse, men alikevel ikke riktig så mye som han burde. Helsesøster synes han trenger barnehage nå, selv om han får dekket mye av det sosiale hjemme. Det er andre utfordringer vi ikke greier få dekket så bra, han har behov for. Jeg skjønner hva hun mener, men samtidig er det ikke bare for oss å sette han i barnehage. Det er mye å ta hensyn til her. Allergien, f.eks. Og eksemet. Og immunforsvaret. Det er temmelig frynsete pga allergi og eksem, det skal lite til før han blir syk, og når han blir det så eksploderer eksemet også. Det som vanligvis kunne vært gjort unna på 2-3 dager normalt sett, er ikke over før 2-3 UKER for Nikolai sin del. Selv om sykdommen i seg selv gir seg så tar det ekstremt lang tid å få kontroll over eksemet igjen. Han sliter med kronisk infisert eksem, det vil neppe bli noe bedre i en barnehage heller, med alle bakteriene og alt som er der. Det er i det hele tatt mye å tenke på. Han trenger barnehage, men bør ikke alikevel. Hva velger man? Hva tar man hensyn til? Helsesøster ville skrive et vedlegg til barnehagesøknaden sånn at han prioriteres basert på motorisk og språklig utvikling. Jeg tror ikke vi tør satse noe tidligere enn april, vi må nesten se det an når den tid kommer, tror jeg. Vi håpet han ville bli bedre når våren kom, i fjor, men det var heller det helt motsatte som skjedde. Han har vel sjeldent vært verre enn han var fra mars og utover. Kanskje er det lurt å avvente til høsten for å se om noen av allergiene kanskje har dempet seg litt? Men hvor mye vil han henge etter til høsten? Man bør jo iverksette tiltak i den forbindelse også, selv om helse er viktig så er det viktig at det skjer litt mer enn et minimum ift utvikling fysisk og psykisk også. For vår del hadde det vært verdifullt med avlastning. Nå skal vi uansett være borte i nesten hele februar, og så står mars på trappene og så får vi se hva som skjer. Helsesøster ville uansett skrive brevet, og sende det til meg sånn at jeg kan levere det når jeg føler at ting er såpass på stell at barnehage blir mer aktuelt.

Etter kontrollen duret vi rett opp til fysio. Det var første runde etter jula, og han kunne stolt vise frem ett par ustø skritt. Fysio var superfornøyd! Selv om han ikke går fritt rundt i rommet, så går han stort sett dit han skal uansett. Langs med veggen, eller med gåbilen sin. Det virker som om han trives aller best i stående, selv om han definitivt kommer seg raskest frem på alle fire. Til tross for de små skrittene han tar så har han igjen falt utenfor utviklingskurven. Ikke dramatisk langt utenfor, men for en måned siden greide han akkurat komme seg innenfor nederste percentil på kurven, og så har det jo egentlig vært mer finpussing av de tingene han kunne da, enn læring av nye ting. Det gjør at han fremdeles ligger nederst på kurven over hva en 14 måneder gammel unge burde greie, bare at nå er jo han 15 måneder. Kurven på denne tiden er temmelig bratt. Men det går greit, vi ser jo at det har skjedd en utvikling, og at han er langt mer stødig enn han var for en måned siden. Det er en stor svakhet med dette skjemaet også, det tar liksom ikke hensyn til videreutvikling av kunnskapen og evnen til å gjøre ting, den er mye mer svart/hvitt. Enten kan man det, ellers så kan man det ikke. «Kan det litt» holder ikke. Men det er jo skjemaet, både fysio og vi her hjemme ser jo at det er en utvikling, og det er faktisk alt som teller noe, til syvende og sist. Det hadde vært langt verre om det sto på stedet hvil (igjen). Heller sakte fremgang enn ingen fremgang. Neste onsdag (12/1) skal vi på sykehuset for å snakke med en ortoped. Spent på om det blir såler/skinner eller hva. Han er jo blitt kjempesterk, men heller veldig innover i føttene. Tyngden hviles liksom på innsiden av foten, så støtte av noe slag er et must, mener fysio.

Det var forresten rart å se hvor fornøyd Nikolai var med å komme tilbake til fysio. Vi har ikke vært der siden 10 desember nå, så det var ordentlig gøy å komme tilbake. Han jogget rundt i rommet med hånda mot veggen, og klatret til og med de 4 trinnene opp trappa i hjørnet også (den fører ikke til noe annet enn en vegg. Kun ment til trening).  Han demonstrerte hvor flink han har blitt til å gå ned med rompa først også, ned fra  både trapper og teppekanter. Haha, det sank inn til slutt.